MacLurven har jo ikke stå-ører som de fleste lapphunder har og det gjør han til en fantsisk søt hund. Ei jeg kjenner sa en gang at han ser ut  som en Disney-hund og han ser så uskyldig og ufarlig ut til vanlig at hun nok har rett i det.

Da han var noen måneder gammel var de ganske ståete

her også

Men så vokste pelsen ut og ørene ble tyngre og tyngre.

og nå henger begge tungt.  Det vil si at de henger når han er avslappet, men når vi er på tur eller han hører noe så står de «ganske» mye.

Jeg lurte her forleden på om jeg skulle barbere ørene hans og tape dem for å se om de vil stå men han er jo nesten 3 år gammel og det er ingen praktisk grunn til å gjøre det.

I dag var en fantastisk fin dag og vi hadde en FANTASTISK fin tur rundt Lianvannet.

Boerboel-Heidi tipset meg om noen kjempegode brodder og for noen uker siden kjøpte jeg et par på XXL men fikk ikke prøvd dem før i dag.

Jeg var jo på min første geocache-lete-tur i forrige uke og ramlet så lang jeg var da jeg selvfølgelig ikke hadde brodder på MEN hadde nesen i mobilen for å finne cachen! Jeg lærte en verdifull lekse den dagen og har holdt meg unna skogen siden da.

Men med nye brodder på skoene la vi i vei og de var akkurat så fantastiske som Heidi sa de var. Om jeg gikk på stålis eller hardpakket snø følte jeg meg 100% trygg og avslappet. Jeg festet dem på skoene FØR jeg dro hjemmefra, men kunne jo ikke kjøre med dem på så jeg byttet da vi kom på Lian.

Jeg skulle ta bilde av hundene men kom bort i den snu-kamera knappen og plutselig ble det bilde av meg og søstra mi i steden. JA, vi var på nordpolekspedisjon! -3 og ISKALD vind!

Vi hadde jo besøk av stormen Ivar før jul og han hadde i denne delen av Bymarka også…

Det var full aktivitet på Lianvannet i dag, masse folk som gikk på skøyter, spilte ishockey og unger med akebrett.

Vakker i sollyset <3

Sofus ville også bli med på bildet og er ikke mindre vakker

For en tid tilbake assisterte jeg Jenny da hun skulle evaluere en hund som eieren kan tenke seg å utdanne til terapihund og denne helgen fikk jeg være assistent igjen. Denne gangen var det 2 hunder som skulle evalueres, en finsk lapphund og en picard… Som StarTrek fan betyr Picard noe annet enn en hund men det er faktisk en rase som heter det og slik ser den ut.

Jenny selv har to hunder, en finsk lapphund som heter Grimm og en Hvit Gjeterhund som heter Húrin. MacLurven har møtt Grimm tidligere og i går fikk han møte Húrin.

Dette ble tatt den kvelden Mac og Grimm gikk kveldstur sammen og mobilbilder blir sjelden bra i mørke vinterkvelder

Vi møttes på et inngjerdet område så de slapp å være i bånd. MacLurven sprang rolig bort til Húrin og det tok 2 sekunder før de sprang avgårde sammen. Húrin er jo MYE større enn MacLurven og tok jo igjen Mac med en gang men det gjorde jo ikke noe.

Det var et veldig behagelig hundemøte for alle involverte og hundene både lekte sammen og gikk sammen og luktet på ting.

En gang måtte MacLurven sette på plass Húrin for han ble litt intens og MacLurven hadde enten tråkket på noe som gjorde vondt eller sprang på noe. Mac kjeftet og kjefet på den svæææære hunden og jeg ble nervøs, for det var første gangen jeg møtte Húrin også, men Jenny sa at det var greit så da var det greit. Húrin tok i mot kjeften han fikk og MacLurven kom bort til meg etterpå for å få litt trøst siden han hadde slått seg men det gikk fort over og de fortsatte med leking/lukting/leking/lukting

Det hadde vært veldig artig å sett disse to sammen på fjellet for de er veldig like og jeg tror de hadde kost seg

I dag gjorde jeg noe jeg ALDRI har gjort før. Jeg hadde med meg et skohorn i tursekken!

Jeg kjøpte meg jo nylig noen fantastiske brodder og i dag skulle jeg prøve de ut i skogen vår, hvor det er mer bakker enn der jeg prøvde dem ut forrige gang. Slikt er jo viktig!

Men for å komme meg til skogen måtte jeg gå et stykke på asfalt og disse broddene er ikke noe særlig å gå langt på asfalt med SÅ jeg byttet sko da jeg kom frem til snøen/isen. Dermed måtte jeg også ha med et skohorn. Det sier seg jo selv… Jeg klarer ikke å bøye høyrefoten så mye at jeg får til å ta på broddene underveis og det å skulle balansere på en fot mens jeg skulle ta på broddene var en større utfordring enn jeg ønsket, så jeg tok på broddene på skoene FØR jeg dro hjemmefra og gikk på asfalten med andre sko.

Jeg hadde bare med meg MacLurven i dag og det var lenge siden bare han og jeg var på skogtur. Men jeg skal bli flinkere til å ta med meg bare han så får jeg jobbe med at jeg får dårlig samvittighet for å la Sofus være alene hjemme. Han er jo søstra mi sin og hun kan selv ta han med på skogtur. Det prøver jeg å si til meg selv – men det er vanskelig.

Men med broddene på var det ikke noe problem å komme seg inn i skogen. Jeg gikk motsatt vei av det vi gjorde da Ellen, Jon Arne og Thorvald var hos oss sist gang og i dag var det enkelt å gå!

Dette var den første oppoverbakken vi kom til og som du ser var det stålis hele veien opp og rundt svingen, men jeg gikk helt normalt og stoppet til og med midt i bakken uten at det var noe problem. Jeg ser også en helt klar fordel av å ha noen kilo for mye på kroppen med disse broddene da de synker enda mer ned i isen

Etter en stund kom vi jo da naturlignok til en laaang nedoverbakke og dette bildet tok jeg da jeg var kommet ned. MacLurven gikk foran meg og trakk litt og det gikk også helt fint. Ikke EN gang skle jeg til.

Jeg følte meg litt dum som tok bilder av oppover og nedoverbakkene jeg kom til men jeg er så imponert over disse broddene at jeg bare måtte vise frem hvordan det gikk. ler

Da vi kom ned bakken kom solen frem mellom trærne og der var det som dere ser bart. Mac storkoste seg og jeg tror det hadde gått ei løpetispe før oss for han hadde ikke alltid lyst til å gå vidre men heller stå ved en flekk og lukte/slikke.

Vakre gutten min!

Vi har en fremdeles en forferdelig kald vind selv om temperaturene er gode. -5 var det i dag men vinden var grusom kald.

I morgen skal vi prøve oss på veien inn mot Rønningen Gård og der har vi ikke vært på over ett år! Vi holder jo oss jo vanligvis unna skogen om vinteren pga skiløperne men det er jo ingen skiløyper rundt oss i år så vi kan bruke skogen nå også Forrige gang hadde jeg ikke med mat og drikke men det skal jeg gjøre i morgen slik at jeg kan varme meg litt når vi kommer frem. Det er ihvertfall planen, men planer har en tendens til å bli endret, så vi får se hva som skjer

Noe forsinket kommer ukens utsikt…

Ingen snø men en kjempefin solnedgang. Jeg tok dette litt over 16 i dag og det blir stadig lysere senere på ettermiddagen.

Begynner å synes våren kan komme nå så kan vi glemme denne vinteren!

Vi gikk oss en tur en dag, jeg og hundene og rastet ved Frøset gård. Jeg søkte ly for vinden under noen trær på noe som jeg tror brukes av en skole. NOEN har i hvertfall laget de greiene dere ser i bakgrunnen og noen bruker det sikkert til noe.

Han stod på pent foran meg så jeg prøvde meg på en sitt kommando… helt uten godbiter eller leke.

og… han satte seg og BLE sittende!

En fantstisk vakker vårdag i Trondheim. 6 grader, sol og blå himmel. og vind…

I helga var vi på hytta igjen og der var det ikke tegn til vinter. Det ligger jo ved sjøen men jeg har aldri sett så mye vår så tidlig. Fant noe som spiret men nektet å ta bilde av det.

Både jeg og søstra mi husket å ha med oss kameraene våre denne gangen og vi fikk tatt noen veldig fine bilder av de veldig fine hundene våre. Synes vi selv ihvertfall

Ser du jeg sitter Elisabeth?

Så fikk han visst nok av å være vakker og ble sitt goofie selv.

Da vi kom hjem hoppet han rett oppi sofaen og lå der en god stund.

I mitt hode er det ikke lenge til jeg og MacLurven skal på ekspedisjon igjen, mai/juni er da ikke såååå langt unna???

Jeg har kjøpt meg kart over Trollheimen og vi skal bo innerst i Storlidalen (blått merke) og den første dagen tenkte jeg at vi skulle gå mot det vannet ved det gule merket. Det går tydeligvis en vei fra der vi bor og et godt stykke rundt vannet og ut fra mine kartlesekunnskaper (som til tider er svæært mangelfulle) ser det ikke så veldig bratt ut.

Jeg har glemt å sjekke målestokken så jeg vet ikke hvor langt det er men vi går til vi ikke orker mer før vi snur.

Om noen har turforslag med Storlidalen som utgangspunkt som er en 7-8 km så må dere gjerne si fra. Vi kommer også til å kjøre til Gjevilvasshytta og gå derfra en av dagene. Ser på kartet at det er flere parkeringsplasser i nærheten som gjør det enklere å komme seg noe sted

Venninna mi, Gro, som vi skal på tur sammen til Trollheimen i mai/juni sa her forleden at hun har en primus som vi kan ta med oss på turen.

Jeg har INGEN erfaring med primusser og er veldig usikker på gass og åpen ild på tur, men jeg har veldig godt av å øve meg litt på akkurat det. vi regner forresten med at det kommer regn i løpet av de månedene frem til vi skal dra slik at det ikke er så høy skogbrannfare som det er nå.

Gro foreslo at vi skal steke fiskekaker og det høres kjempegodt ut med varm mat på tur, men hverken hun eller jeg har turmatutstyr utover primussen hennes så jeg kikket litt på xxls sider og der har de jo kjempemye fint. Men så er det det å begrense seg da… Jeg har mest av alt lyst på kobberkjeler for de synes jeg er så fine og blanke, men jeg har aboslutt INGEN bruk for det. Husk at mine turer vanligvis er under 1 mil tur/retur. Men jeg klarer helt sikkert å overtale meg selv til at jeg har behov for det…

Egentlig holder dette settet til 299,- mer enn nok og om jeg kjøper dette slipper jeg å ha med BÅDE termos OG vannflasker for jeg kan koke vann når jeg trenger det.

Og om jeg er flink og kjøper enkelt kokeutstyr kan jeg kjøpe fine kopper og fat og ha med! Ikke sant? Dette settet koster mer enn kokeutstyret men er jo så fine…

Jeg synes at Light My Fire har kjempemyefint men igjen, jeg klarer ikke helt å forsvare prisen sett opp mot bruken.

Siste gangen Maclurven hadde på seg kløvet la jeg merke til at den begynner å bli veldig stram rundt brystet hans og har sett på å skulle kjøpe en ny til han. Vi har jo Laika-kløven og jeg er storfornøyd med den og tenkte kjøpe en ny bare hakket større. Men så har det irritert meg litt at jeg må ut med 2000,- bare fordi stroppen er litt for kort! Jeg får sikkert solgt den gamle men det er likevel mye penger. Men så kom jeg på at jeg jo har ei venninne som er skomaker og jeg skal høre om hun kan sette på en ny – lengere – stropp som passer rundt brystet hans for det er jo ikke så mye belastning på den stroppen. Og går det bra så kan jeg jo bruke kløvet i lang tid enda!

Det er flaut og si dette men jeg ryddet en gang i forrige uke…. jeg ryddet så godt at jeg ikke fant overføringskabelen til kameraet mitt før i dag….. Derfor blir det 2 ukens utsiktsbilder denne gangen.

Uke 20 – Det var varmt og uvinterisk!

Uke 21 – Mye det samme som uken før… Vårfølelse i lufta men det skal visstnok komme regn eller snø i løpet av de neste dagene. Kjenner at jeg håper mest på regn slik at vi får vasket bort noe av støvet som ligger overalt.

Jeg kom plutselig på at jeg har glemt å fortelle om alle dyrlegebesøkene vi har hatt i det siste. Synes det har gått i ett siden før jul!

• Helga før jul fikk Sofus mage og tarmkatar, besøk på dyrlegevakta
• Like etter fikk MacLurven det samme, nytt dyrlegebesøk men på dagtid denne gang.
• Så for ca 2-3 uker siden begynte Mac å hinke og pep da vi var på ute på tur, jeg fryktet det var noe med kloa hans men det viste seg å være en betennelse i albuen som plaget han. Antakeligvis hadde vi gått for mye på den harde isen og så hadde han sklidd eller noe slik sånn at han hadde forstrekt noe.
• Så forrige helg hylte han plutselig da jeg kom nære tissen hans, han hylte igjen da jeg kom borti igjen og siden han tidligere har hatt forhudkatar tenkte jeg det kanskje hadde blitt en infeksjon. Dyrlegebesøket med en livredd MacLurven (han er virkelig redd det dyrlegekontoret) hvor 3 av oss hold han nede mens dyrlegen lette frem det hun skulle se på viste ingenting galt med den delen av han. Det var sure 700,- men jeg fikk avkreftet at det var noe galt med utstyret hans og jeg fikk veid han. 17,5kg veier han nå og dyrlegen syntes det var mye. Han har gått opp 1,5 kg siden i fjor sommer. Jeg har jo tidligere skrevet om at han har vokst rundt brystkassa og blitt mer mann og jeg synes ikke han har blitt tjukk men han har jo mye pels og underull så jeg bryr meg ikke om akkurat det.
• Så igjen for 3 dager siden ble Sofus syk igjen med oppkast som varte i flere timer og da ble det nytt dyrlegebesøk og påvist magekatar.

Akkurat NÅ i dette sekund, lørdag 22. februar kl 1040, er begge friske og raske og jeg håper jeg slipper å dra til dyrlegen igjen på leeeenge! Det har vært nok nå synes jeg.

Søstra mi og jeg var i det flåsete hjørne da vi var ute på tur i solen i ettermiddag. Vi går jo i tog når vi går tur, jeg og MacLurven går først og så kommer hun og Sofus etter oss. Dette gjør vi fordi hundene jo skal lukte og tisse, tisse og lukte på nøyaktig samme strå, isklump og busk.

Søstra mi gikk da bak meg og begynte med ett å kommentere turen vår slik sportskomentatorene gjør på tv og så ballet det seg. Enn om livet kom med kommantarer eller latterspor? Syntes jeg kunne høre Jon Herwig Carlsen se på oss på tvskjermen sin og si «Der går Sofus og Kathrine forbi, dette blir spennende dere, kan de klarer å holde tempoet oppe?? NEEEEEI der satte Sofus seg ned og Kathrine fumler med bæsjeposen.  MacLurven og Elisabeth tar de lett igjen. Dette blir spennende dere! De er i fint trav, samkjørte i fart og bevegelser. Nei og nei og nei, der gikk MacLurven seg bort rundt en busk, da blir det en strafferunde på dem, skal vi se om Elisabeth og MacLurven klarer å få samlet seg igjen. Dette er litt av en thriller dere! Nå skal vi straks sette over til en reporasje hjemme hos foreldrene til søstrene Bue og vi har med blomster slik vi alltid gjør. Ja, der står bløtkaken på bordet og norske flagg rundt omkring ja…. hva føler du nå Mamma og Pappa Bue? Er dere stolte? Det ligger an til å bli dobbelt Norsk i dag! Lå det i kortene at døtrene deres kom til å gjøre det så bra på akkurat denne øvelsen?  «… og sånn fortsatte søstra mi og jeg en god stund mens vi gikk og lo av oss selv. Turen gikk overraskende fort og før vi hadde kommet hjem hadde vi glemt hele kommentator greiene så jeg vet ikke hvem som vant….

Ja ja, man får det ikke mer moro enn man gjør selv….

Det blir mer og mer vår her i Trondheim og etter noen rolige dager er vinden tilbake med full kraft!

Det skal bli varmere til uken så da går det ann å sitte ute selv om det blåser også

I dag var MacLurven verdens heldigste hund! Han fikk nemlig møte BÅDE mammaSita, brorThorvald og (ste)brorBalto (Kaamos av Vintervidda) OG de fikk være løse sammen!!!!! Hundelivet blir ikke bedre enn det tror jeg MacLurven og Balto er de som kjenner hverandre minst så vi slapp de sammen først slik at de kunne få sjekket ut hverandre uten at Thorvald og Sita var der og det var veldig lurt. Snart sprang alle fire rundt og Balto var en liten politimann som passet på at MacLurven ikke herjet for mye med Thorvald.

Ellen hadde heldigvis med seg kamera og jeg har stjelt alle bildene hennes…. maaaawha ha ha ha ha

MacLurvens vakre mammaSita!

Her er bøllebrødrene som endelig fikk herje litt. Balto var veldig flink til å bryte opp da de lekte men her koser de seg. Mac ser ganske voldsom ut men Thorvald hadde bare godt av det. ler

Litt hultertibultert?

Tuppen og Lillemor

Jeg var som vanlig kledd for tur til Nordpolen men det var jo en iskald voldsom vind så varme klær måtte vi ha på. Godbiter hadde jeg også så jeg var tidvis veldig populær.

Ellen tar de nydeligste bildene av Maccern!  <3

Og Thorvald er ikke mindre vakker <3

Baltobror i fantastisk positur!

Stadig mer vår her i Trondheim, både krokus og tulipaner begynner å komme opp i solveggene og sola varmer godt når den er fremme.

Jeg bor jo i blokk og har dermed begrenset uteareal. I tillegg har jeg sol så og si hele dagen og det blir ALTFOR VARMT til å være der ute på sommeren så jeg bruker den stort sett kun på høsten, vinteren og våren.

Nylig kjøpte jeg en billig sofa på IKEA og et lite Lack-bord som passet perfekt på enden som enkelt kan flyttes på. Bokhylla er også fra IKEA og skal etterhvert bli fylt med blomster. Det må bare bli litt varmere om natten først.

Terakottakrukken bruker jeg som lysestake.

Slik ser det ut i mørket.

På dagtid er det helst hundene som bruker verandaen, men er det sol og varme sitter jeg der oftest sammen dem. Da  sitter jeg med en kopp varmt noe, ei bok eller ei notisbok og penn. Sist gang sovnet Sofus i solen ved siden av meg.

Mens MacLurven lå ved føttene mine.

Elsker denne sovestillingen

I går fant jeg frem ei gammel dyne som jeg kan ha rundt meg mens jeg sitter der så slippe jeg kanskje boblejakke og ullbukse.

I dag måtte jeg til dyrlegen med MacLurven igjen.

Han begynte å halte igjen i forrige uke da vi var på en veldig kort skogtur til å være oss og jeg måtte bære han deler av veien. Det var ikke enkelt for han begynner å bli tung. Da jeg prøvde å sette han ned gikk det «greit», han haltet ikke så mye men gikk veeeeeeldig sakte. Likevel trakk han som en tulling for å komme bort til en flekk som tydeligvis luktet svært godt så jeg konkluderte med at det neppe var så veldig vondt.

Etter den turen har vi holdt oss til korte turer men i går var det så fint vær at vi kjørte til Granåsen og gikk til Rema Stavset og tilbake. Det er ikke lange stykket men det var lengre enn vi hadde gått på en stund og rett etter vi hadde kommet halvveis hinket han igjen. Da ringte jeg dyrlegen og fikk time i dag.

Han er virkelig usikker og redd når vi er på dyrlegekontoret så i dag tok jeg med Sofus for å hjelpe MacLurven. Det hjalp også for de la seg ned begge to mens vi ventet og bjeffet ikke 1 gang da de andre hundene der bjeffet. Jeg var så stolt av dem. Titti undersøkte begge frembena lenge uten å finne noe konkret. Siden han knyttet seg så veldig av nervøsitet var det vanskelig å få sjekket skikkelig. Men hun utelukket at det var noe galt med leddene hans og sa det nok var en muskel som var forstrukket. Det var jo det dyrlegen sa for en måneds tid siden også men jeg trodde den skulle ha blitt bra til nå. Titti sa at Mac, den neste uken, kun skal få 10 minutters turer. Noe som sannsynligvis er verre for meg enn han! Hun sa vi skal se an hvordan det går etter en uke med korte turer og så tar vi det derfra.

Fredag drar vi på hytta og da kan Mac få litt morfar-kos igjen.

Ting endrer seg – det er en del av livet.

Venninna mi Gro, MacLurven og jeg skulle jo til Oppdal i slutten av mai men etter å ha snakket med flere om alle sauene som er i Trollheimen har vi avlyst den turen. MacLurven er jo redd sauer og jeg vil at turen skal være fin for oss alle. Så vi drar til Røros i stedet. Mac og jeg var jo der i fjor og møtte INGEN sauer!!!!

Denne gangen skal vi bo i ei hytte, noe som blir mye mer avslappende for meg. Vi har ikke bestilt overnatting enda men det blir over helgen.

Jeg var ganske skuffa over at det ikke ble Oppdal men nå gleder jeg meg masse. Jeg vet jo hvor det er fint å gå og hvor ting er på Røros og MacLurven STORKOSTE seg da vi var der i fjor.

Vi var til dyrlegen igjen i dag tidlig for MacLurven er enda ikke bra i foten sin. Vi var ute i går ettermiddag etter bare noen hundre meter hinket han.
Han har hatt en uke med 10-minutters turer og Titti sa at vi skal prøve to uker til samtidig som han skal få smertestillende/betennelsesdempende. Hun mener fremdeles at det er en muskel og ikke ett ledd og muskler trenger tid og hvile på å leges.

Han ligger og snorker ved siden av meg nå og det er så fælt når disse dyrene som vi er så glade i, ikke har det bra. «Han er jo tross alt bare en hund…»

Her var fra da Ellen og JohnArne passet MacLurven sist gang. Thorvald og Mac i sofaen