Da Jenny spurte om jeg hadde lyst til å være assistent under egenhetstesten sist uke begynte jeg å tenke på hvor viktige terapidyr er. Vi så jo selv hvor viktig Sofus var da søstra mi ble syk. Så tenkte jeg at MacLurven ALDRI hadde kunnet blitt det! Han liker ikke å bli tatt på, ihvertfall ikke på potene… han vil gjerne bstemme selv når han skal bli tatt på og hvor lenge det skal pågå.  Jeg vet jo at en kan trene bort mye, ihvertfall det å bli tatt litt på, men noe som vil stride mot alt han er er høye lyder. Da vi var på MH med han i fjor høst fikk  jeg bekreftet at han er lydredd og orkanen Ivar som nettopp besøkte oss bekreftet det på alle mulige måter.

Jeg måtte ut med hundene like etter det hadde blåst opp og det suste bra rundt oss, vi rundet et hushjørne og begge hundene fór bortover, de hadde ikke snøre til å holde seg på bena! Jeg var glad jeg hadde droppet å ha på dem refleksvest for jeg så for meg en lignende scene som da Ole Brum og Nasse Nøff var ute en vindete dag og Nasse Nøff ble tatt av vinden.

Ser dere ikke for dere meg med Sofus tatt av vinden??

På veien hjem gikk vi forbi en jordhaug som vi har gått forbi 1000 ganger tidligere og den var plutselig KJEMPESKUMMEL!!!! MacLurven bjeffet og bjeffet og bjeffet og lot seg ikke stoppe. Han holdt hele tiden haugen med blikket til jeg hadde dratt han med meg langt nok unna til at det var trygt igjen.

Forleden fikk jeg nok ett bevis… for vi går forbi de samme trærne flere ganger i uken og han bryr seg ikke.. men en natt vi var ute så blåste det og det falt snø av greinene.. MacLurven spinner rundt og bjeffer og bjeffer og bjeffer og bjeffer og bjeffer… så kom vi litt lenger bort og da falt det isklumper ned i takrennen og ned avløpet og igjen… Mac stivnet, hoppet 180grader rundt med 4 strake føtter og bjeffet som en gal. Problemet var jo bare at klokka var 3 om natten og de som bodde i nærheten nok ikke satte pris på det…

Men stakkaren er visst både mørkredd (som jeg også er) og lydredd og det er en dårlig kombinasjon.

Vi kommer til å dra på hytta nyttårshelga for å komme oss unna fyrverkeriene!

MacLurven er så heldig at han har både mamman og pappan sin her i Trondheim og i går var vi på besøk hos pappa Sarek. Sarek er en utrolig vakker hund og om en ser bort fra fargene ligner de mye på hverandre.

Sarek venter spent.

Gjensynskyssing på høyt plan

DEN ballen har jeg lyst på..

Her kan man vel med rette kalle Mac en tøffelhelt?

Tror det må ha vært en mus ned i snøen for både Sarek og MacLurven gravde og krafset på samme stedet.

MacLuren og Sarek møtes som regel på lapphundturene lapphundklubben arrangerer så de ser hverandre jevnlig men det var veldig koselig å la de være løse sammen en liten stund.

Dette er det 301 innlegget på denne bloggen…. UTROLIG hvor mye jeg har hatt på hjertet disse få årene etter jeg fikk MacLurven

Dette er ihvertfall ukens utsiktsbilde! En FANTASTISK vakker solnedgang over den lille snøen vi fremdeles har igjen. Det skal ikke bli snø igjen før jul men jeg velger å ikke tro på det…

Sofus spiser tørrfor… to ganger om dagen…. hver dag….. 365 dager i året…. DET må være kjedelig det!

Derfor har Tante Elisabeth laget en annen vri på maten hans. Tørrfor med litt vann iblandet laks i terninger som jeg la i fryseren. Sofus brukte ihvertfall 30 minutter på denne klumpen med mat, istedenfor 30 sekund til vanlig. Jeg tenker at det må være bra for tennene hans også å få noe å bryne seg på.

Da han hadde spist ferdig i dag la han seg rett ned og slappet av, istedenfor å mase for å få oppmerksomhet. Det er tydelig at han bruker hodet når maten kommer slik istedenfor i tørr form.

Jeg har gjort det samme med MacLurvens mat også, han får jo Vom og Hundemat og det krever ikke mye tankevirksomhet fra hans side for å få i seg det. Det er jo samme konsistens som kjøttdeig.  Jeg blandet i noen pølsebiter som var igjen etter middag en dag og formet blandingen som en tykk pølse som jeg la i fryseren. Han brukte også mye lenger tid enn vanlig og det var artig å se at han måtte slite litt.

—

Litt mer spennende godbiter enn de vi kjøper på butikken trenger ikke å være en vanskelig oppgave. De nye JubelSalami boksene er GENIALE!!! Når vi mennesker har spist opp innholdet blir boksene vasket og brukt til godbiter. Godbiter har jeg begynt å lage selv av det jeg har i kjøleskapet.

Pålegg som har blitt tørt eller gått ut på dato (men som ikke er grønn eller dårlig), middagsrester dvs alt som er rått og ikke er krydret eller dårlig. Som da vi ikke brukte all laksen til middag en dag og jeg skar opp resten i terninger og tørket noe, brukte noe til å blande inn i foret deres og noe la jeg rått i fryseren.

Du kan bruke både grønnsaker, kjøtt og fisk som godbiter. Bare del det opp i så store/små biter du ønsker, kok, stek, tørk bitene til du er fornøyd og oppbevar i fryseren.

Det er bare å fylle opp skåla med godbiter, sette på lokket igjen og sette i fryseren. Enkelt å ta ut og legge i sekken/lomma for når de trengs. I denne er det tørket svinekjøtt som vi egentlig skulle ha til middag men så glemte vi å legge det i kjøleskapet så det lå ute på kjøkkenbenken hele natten. Alternativet var å kaste kjøttet men hundene har jo en annen tarmtoleranse enn oss så de kan spise det uten å bli dårlig.

Jeg tar ut boksen rett før jeg skal bruke det for de tiner ganske raskt og du bestemmer jo selv hvor store biter du ønsker. Både Sofus og MacLurven ELSKER disse godbitene og jeg kan variere i mye større grad enn når jeg kjøper på butikken.

En dahlia? En sjøanemone? Nei, en rakett.

Jeg har tidligere skrevet om at MacLurven er lydredd og under kveldsturen i går var det noen som sendte opp raketter, vi så ingen lys men hørte smellene veldig godt. MacLurven bjeffet hver gang det smalt men kom ikke til meg for å få trøst. Han holdt seg flere meter unna og svinset og svanset som han bruker. De to andre hundene vi gikk sammen holdt seg nære eieren sin men var stille.

Jeg ble veldig usikker på hvordan jeg skulle reagere da han bjeffet. Skulle jeg overse han? Skulle jeg prøve å gi han en godbit og få distrahert han? Skulle jeg hysje på han? Da smellene var over fortsatte han å bjeffe et par ganger til før han ble stille og virket ikke urolig lenger.

Jeg gjør meg ingenting at han bjeffer når han hører fyrverkeri men jeg vil ikke oppmuntre han til å bjeffe og derfor ønsker jeg innspill fra dere kloke mennesker…

Nå er det snart jul igjen – nå er det snart jul igjen og jula varer helt til nyttår!!!!

Men det er ikke mye som minner om jul ute. Plussgrader og regn var det jeg stod opp til i dag. Snøen dere ser på bildet er egentlig is og skare og det er nitrist å gå tur for tiden.

Til og med den lille kroken min så nitrist ut. Men det var før jeg fikk brettet ut greinene og pyntet litt.

Slik ser det ut nå når det har blitt mørkt ute! Mye koseligere

Jeg skal pynte mer der ute i morgen og det blir det sikkert bilde av neste uke

Hvordan skal man oppsummere 2013? Det har vært et år med store variasjoner og kontraster. På mange måter et godt år men på andre måter et dårlig år. Slik er vel livet for oss alle

For å finne ut hvordan året faktisk har vært måtte jeg kikke i bloggen for jeg har jo fibro-hode Vinteren  i begynnelsen av året husker jeg ingenting av. Men bloggen fortalte meg at det var mye snø, til dels kaldt og vi var mye ute og på hytta.

Her er det leking sammen Ivo, en annen Finsk lapphund.

Våren var fylt med sykdom og kan gjerne glemmes men også fylt med at vi var mye ute og på hytta.

MacLurven og Thorvald-bror i skogen deres.

Sommeren velger jeg å huske som kjempefin, da MacLurven og jeg dro på en ekspedisjon. Til Røros. 3 dager helt alene. Det var KJEMPEGODT men litt kjedelig. Jeg skal prøve å få til en tur til sommeren 2014, men det blir et annet sted enn Røros. Kriterier: enkelt å komme seg ut i turterreng fra overnattingsted eller parkeringsplass, helst over tregrensa, ikke et varmt sted og ikke så veldig langt unna Trondheim. Jeg tenker på Oppdal, men vi får se Forslag mottas med takk.

Høsten var også kjempefin med mange fine skogturer, spesielt den med storesøstra mi, Ellen og Thorvald.

Vinteren på denne siden av nyttår har vært kjedelig og trist. Det har snødd – det har regnet – det har snødd – blitt til is – det har regnet osv osv osv. Men noen fine snøturer har det blitt.

Her var vi i skogen sammen Ida og hennes lapske vallhunder :-)

Noe spennende som skjedde for noen uker siden er at jeg ble valgt til leder i Norsk Lapphundklubb avdeling Trøndelag. MYE jobb så langt da alt er nytt og uoversiktelig, men det blir nok bra etterhvert. Er jo optimist jeg.

Jula er jo i full gang og jeg merker at julestemningen henger sammen med julepynten min. Da jeg pakket ut all den gamle og ikke fult så gamle pynten kom gleden, minnene og forventningene. I år ble treet pyntet med bare mimrepynt og alt jeg har satt frem er også gamle ting. Jeg har som mange andre for mye pynt men da kan jeg bytte på hvert år

Denne 100% syntetiske nissen kjøpte jeg da jeg bodde i Alaska på begynnelsen av 90-tallet og kan nå sies å være gammel.. John Deere traktoren ved siden av var en julegave i fjor.

Dette er en salig blanding av veldig gammel, gammel og ny julepynt.

Denne skal alltid henge over middagsbordet om den så må tapes fast til taket i mangel av krok.

Denne kula fikk jeg av mamma julaften 1999 for å feire at vi skulle inn i det nye årtusene.

Vi hadde alltid dompapper i juletrærne våre da vi var små og det er en tradisjon jeg har fortsatt med.

Slitne poter etter nok en tur ute i regn og skit. Vil ha snø nå!

I år hadde jeg bestemt meg for å ta noen fine bilder av hundene men de nektet jo å posere så det ble kosing isteden.

Dette er nå samlingen med Dr. Who figurer (ikke leker men figurer!) jeg har, den gule Daleken og Cybermannen fikk jeg i går og jeg må skaffe meg en Tardis snart slik at Doctoren har et sted å søke dekning. 3 mot 1 er jo feigt!

Mine håp og ønsker for 2014

• Mindre vondt i kroppen
• Å få meg en jobb
• Få til å reise bort et par dager med MacLurven.

Det er alt

Håper alle som leser dette får et år fult av akkurat passe med utfordringer, sorger og gleder. Godt nyttår! :-) 

Jula er jo i full gang og jeg merker at julestemningen henger sammen med julepynten min. Da jeg pakket ut all den gamle og ikke fult så gamle pynten kom gleden, minnene og forventningene. I år ble treet pyntet med bare mimrepynt og alt jeg har satt frem er også gamle ting. Jeg har som mange andre for mye pynt men da kan jeg bytte på hvert år

I år hadde jeg bestemt meg for å ta noen fine bilder av hundene men de nektet jo å posere så det ble kosing isteden.

Ikke mye vinter i Trondheim i år. Det har vært mildt hele julen og heldigvis begynner isen å smelte slik at det går an å gå uten brodder! Optimist som jeg er så tror jeg det blir full vinter så snart vi rundt nyttårsaften!

Lysene som tidligere hang på verandaen har blitt flyttet til dette treet jeg fikk til pappa.

Og treet er pyntet med pepperkakeformer. men det blåser så mye ute at jeg har måttet feste treet til veggen.

I dag er det nytårsaften og jeg hadde ikke tenkt å blogge mer i år men ånden kom plutselig over meg og her sitter jeg….

Vi «rømmer» til mine foreldre om noen timer da det er totaltforbud mot oppskyting av fyrverkeri i Trondheim sentrum og det er der de bor. MacLurven er så så redd at jeg vil ikke utsette han for det å være hjemme.

Jeg har konkludert noe i dag og det er at MacLurven og jeg skal dra til Oppdal neste vår/sommer/høst. Jeg har vært der 2 ganger tidligere men det er snart 20 år siden siste gang, men det ligger jo ved/i Trollheimen og der er det jo fint har jeg hørt.

(bilde lånt fra Bortistus hjemmeside)

Jeg har sittet og sett på overnattingsteder på nettet nå i dag men siden det er stund til det blir aktuelt å dra er det jo ingen hast. Men jeg ELSKER jo å planlegge så litt blir det jo. Siste gangen jeg var på Oppdal bodde vi på Bortistu og der var det kjempefint! Det er 16 mil fra Trondheim og det er ca samme som var til Røros i år og det var en fin lengde syntes jeg. Langt nok til å være borte men nære nok til at det bare tar et par timer å kjøre dit. Jeg kunne tenkt meg å dratt nordover istedenfor men det er det jo mye større avstander så det blir Oppdal denne gangen.

Jeg gleder meg selvfølgelig allerede og så snart vi tipper over midnatt kan jeg begynne planleggingen for fullt…. ler

Takk til alle som har fulgt med meg og MacLurven i året som har gått og jeg gleder meg til neste år

MacLurven oppførte seg veldig rart etter formiddagsturen vår i dag, han la seg under salongbordet og sov. Han brydde seg ikke når jeg reiste meg og gikk – noe han vanligvis alltid gjør! og da jeg gikk bort til han la han seg på siden og ga meg poten sin. Han har ikke villet spise de siste dagene og da jeg tilbød han mat i ettermiddag snudde han ryggen til, gikk noen skritt og kastet opp. Det var bare magesyre som kom opp – for han har jo ikke spist på flere dager (noe som ikke er unormalt for han). Han kastet opp flere ganger så jeg lagde litt hurtigris som han også snudde ryggen til. Da skjønte jeg at noe var galt for ris sier han ALDRI nei til.

Terskelen min for å ringe dyrlegen er svææært lav, jeg ringer heller en gang for mye enn en for lite og jeg syntes jeg kjenner hunden min såppas godt at jeg skjønner når noe er utenom det normale. Så jeg ringte dyrlegen, som heldigvis hadde åpent til. kl 18, og forklarte symptomene. Hun sa at vi burde få sjekket det så vi dro til Heimdal dyreklinikk (det er der jeg røntget hoftene hans og sjekket øyene hans) og jeg føler meg veldig trygg når jeg er der.

Like før jul ble Sofus dårlig og fikk påvist mage/tarmkatar, han fikk antibiotika og skånemat i noen dager og ble helt bra igjen, og det virket på meg som at det som plaget MacLurven i dag var mye det samme som plaget Sofus tidligere. Da vi var på dyrlegevakta med Sofus klemte dyrlegen masse på magen hans og kikket i munnen hans. I dag åpnet dyrlegen munnen til MacLurven og luktet. Hun sa det luktet råttent og vi sa litt unnskyldende at ja, han har dårlig ånde. Hun forklarte da at råtten lukt ofte betyr at det er noe med magen, så det hadde ikke noe med hans dårlige ånde. Hun klemte så litt på magen og sa hun ikke kjente noe som blokkerte eller ikke hørte hjemme der. Hun tok så temperaturen på han noe MacLurven protesterte høylytt på, han syntes ikke noe om måten det ble gjort på! Stakkarn stresset seg selv noe forferdelig og jeg har aldri kjent hjertet hans slå så fort før.

Hun ga han så en anti-kvalme sprøyte og sa at han skulle få antibiotika. Jeg fortalte at Sofus nettopp hadde hatt mage/tarmkatar og om det kunne være det Mac nå hadde fått – og det var det. Hun sa det kunne være smittsomt men ikke nødvendigvis. Hun sa også at de har hatt veldig mange hunder innom i vinter med mageproblem og sa det skyldtes mangel på snø og kulde. Isteden for å fryse – råtner ting – som hundene så får i seg.

Hun sa vi skulle la han drikke så mye lunkent vann han bare ville og ikke gi han mat i dag. Han skal ha en halv tablett antibiotika i morgen tidlig og så to gang hver dag i 4 dager, i tillegg skal han få fiskeboller/kaker/pudding UTEN løk eller kylling sammen ris de dagene han får tabletter. Antibiotikan vi fikk heter Dihydrostreptomycin vet. 500mg. Og om tilstanden hans forverrer seg skal vi ta kontakt igjen, men om han blir bra trenger vi ikke.

Nå ligger min kjæreste MacLurven ved føttene mine og hviler seg, forhåpentigvis føler han seg litt bedre allerede.

Et gammelt bilde men DU så vakker! :-D

Nå er det 2 hele dager siden vi tok med MacLurven til dyrlegen og han fikk anti-kvalmesprøyte. Han er tilbake til sitt vanlige glade selv og spiser fiskeboller og ris med en stor appetitt.

Vi fikk jo med antibiotka som han skal ha to ganger daglig i enda to dager. Første gangen han fikk det gjemte jeg den i halv fiskebolle og han slukte den. Andre gangen han fikk den gjemte jeg den nok en gang i en bit fiskebolle men da spyttet han den elegant ut igjen. Han NEKTET å ta fiskebolle MED tabletten i. Det viste seg at tabletten bruser når den blir våt og stakkars MacLurven hadde bitt igjennom den og plutselig skummet det i munnviken hans. Så jeg skjønner jo godt at han spyttet den ut for den smakte nok ikke godt. Jeg endte opp med å løse den opp i litt vann som jeg «ga» han med skje. Søstra mi måtte hjelpe meg med å holde han for han nektet plent! I morges løste jeg den opp i vann igjen og blandet det inn i risen og fiskekakene hans og i ettermiddag knuste jeg den og blandet den inn i litt leverpostei. DET gikk glatt ned så jeg skal prøve det i morgen også.

I morgen kommer forresten bror Thorvald på besøk og det gleder vi oss til. Ellen har visst sett seg ut noen cacher hun skal lete opp så det skal bli spennende

Jeg boikotter været denne søndagen, jeg nekter å ta nok et «vinterbilde» av grønn plen og bare veier!

Derfor blir det diverse bilder av de fine hundene mine isteden..

Jula ble pakket ned i dag, tror jeg har husket alt denne gangen. I fjor stod det vel en nisse fremme til sommeren…

Dette er den veldig vakre Sofus, han ble forvist til ene siden av stua slik at jeg kunne få tatt et bilde av han.

Og dette er den alltid smilende, alltid snille, alltid lydige MacLurven. <3

Se, det var en mye hyggelige utsikt en den jeg har ut vinduet mitt….

I dag fikk vi selskap av Ellen, John Arne og bror Thorvald. Det var LENGE siden vi så dem sist og MacLurven var OVERHODE ikke glad for å se broren sin igjen… !

Ellen holder på med geocaching (noe jeg vet mange andre hundefolk også holder på med) og hun hadde sett at det var mange i skogen ved oss, så eneste krav til turen var … skogen… Det skulle vise seg å ikke være så enkelt. Stålis overalt! Til og med hundene slet til tider men vi kom oss opp og vi kom oss ned.

Ellen fant en cache like ved veien og om jeg selv begynner vet jeg ihvertfall hvor jeg skal begynne

Hun fant, hun fant! (Jeg fikk beskjed at en ikke skal legge ut spoilers og det skal mye til for at noen skal kjenne igjen dette stedet)

MacLurven måtte pent finne seg i å være hos meg mens Ellen og Thorvald stakk en tur bort fra stien noe som var ufattelig urettferdig. John Arne  prøvde så godt han kunne å «underholde» Mac men den var ingen vits.

Jeg velger å tro det er gjeteinstiktet til Mac som slår inn så snart noen av oss går bort fra resten for han roet seg ikke før både Thorvald OG Ellen var kommet tilbake. Vi hundeeiere tolker jo ofte oppførselen deres slik vi vil…..

Det var dessverre alle bildene jeg fikk tatt, men vi skal prøve igjen med ny tur når det enten har kommet snø, eller isen har smeltet, for slik det var nå var det ikke ok å være i skogen. Selv MED brodder. John Arne, mann som han er, valgte tur uten brodder og det gjorde egentlig ingen forskjell. Broddene mine hjalp ihvertfall ikke stort.

Det var veldig koselig å se dem igjen og Mac ligger strøken på gulvet godt fornøyd han også.

Jeg satt og så på gamle bilder i kveld og det slo meg at jeg har så mange bilder av hunder som smiler. Jeg fant bilder av foreldrene og søsknene til MacLurven og det er en veldig vakker og glad familie.

Først ute er pappa Sarek

Så mamma Sita

Storesøster Shira – Shira hadde også litt flipp-flopp ører da hun var liten men de står nå.

Så MacLurven

og sist men ikke minst Lillebror Thorvald

ENDELIG!!!!!

Endelig ble det litt vinter!!!!!

Ganske kaldt har det blitt også – sånn helt plutselig. Vi gikk fra 7 til -10 og kald vind! Men jeg klager ikke ett sekund!!

Det er mange barnehager i nærheten av der vi bor og vi går spesielt ofte forbi en. Inngangen til barnehagen ligger midt i en sving på en gangvei og du klarer ikke se hele svingen når du kommer gående.

Jeg og hundene kom gående og skulle forbi inngangen, jeg så at det stod en liten gutt ved porten mens hans mor(tante/dagmamma/bestemor) stod på andre siden av gangveien. Det betydde at vi måtte gå mellom dem og jeg så på avstand at mor og barn ikke var helt enige om noe og konkluderte i mitt stille sinn at de sikkert var slitne begge to.

Hundene gikk med nesene i bakken og brydde seg ikke om noe rundt oss. Vi gikk forbi mor, svingte rundt og da så jeg at det satt en sort liten katt et lite stykke unna gutten. Jeg begynte umiddelbart å gå fortere og jeg hadde rukket å tatt 2 skritt da MacLurven oppdaget KATTEN! Han hev seg fremover, jeg holdt jo igjen så han stod lent fremover på to ben, han bjeffet som en gal og Sofus hang seg også på levenet. Jeg trakk dem med meg og så hørte jeg et vræl etterfulgt av hylskriking fra gutten. Alt dette tok kanskje 5 sekunder.

Dette kunne godt vært MacLurven og katten.

Gutten stakkar trodde jo at MacLurven ville ta HAN og bjeffet på HAN! Jeg snudde tvert om og gikk baklengs, fremdeles med to hunder som vil drepe den katten og jeg ropte til moren som nå hadde gutten i armene at det ikke var gutten de bjeffet på men katten. Hun ropte tilbake at det var greit og at han var litt trøtt også. Gutten fortsatte å hyle mens hundene roet seg og straks etterpå gikk pent ved siden av meg. Jeg ropte unskyld nok en gang og lurte på om det gikk bra med han og hun svarte ja men at han var blitt veldig redd.

Jeg hadde så vondt av han og håper med hele meg at han nå ikke har blitt  redd hunder. Jeg håper mor klarte å få han til å forstå st det var katten og ikke han Mac var sint på… Det var en fæl opplevelse og jeg får fremdeles vondt inni meg når jeg tenker på det, selv om jeg ikke ser at jeg kunne ha løst det på en annen måte. Det var ikke greit å være hundeeier den dagen.

enn om…

Jeg har ikke sagt noe om det til noen men jeg har faktisk trent med MacLurven den siste måneden.

Jeg skrev jo tidligere om at jeg ikke skulle fokusere så mye på det han IKKE kan men heller fokusere på det han faktisk kan og det står jeg for enda. Men jeg har skrevet ned et par ting som jeg over tid kan tenke meg å gjøre noe med.

I alfabetisk rekkefølge (for det er jo så viktig)

Gå bak meg
– når vi går i nedoverbakke og det er glatt vil det være lurt at han går bak meg og ikke river meg overende.

Gå ved siden av meg
– når vi går i byen eller på trange fortau hadde det vært kjekt om han gikk pent ved siden av meg av seg selv, uten å bry seg om å lukte eller tisse på alt!

Hilse pent på folk når de kommer på besøk
– Vi får FOR sjeldent besøk så hundene våre blir overlykkelige når det endelig kommer noen og både bjeffer, sutrer og stresser seg opp av glede. De hopper også opp på folk når de kommer inn også av glede. Derfor skal jeg lære han å være glad men rolig!

Hundemøter
– Å kunne gå forbi en annen hund UTEN å rive av meg armene eller absolutt ville bort hadde vært fantastisk!

Ligg
– Jeg tenker at i hundemøter hvor det er plass nok, kan jeg be han om å legge seg for å få han til å tenke på noe annet enn den andre hunden.

Sitt
– Dette er også ment for hundemøter, får jeg han til å sitte må han bruke mentale krefter på det.

_________________________________

Det der er det jeg har tenkt å lære han over de neste par årene…. jeg har lagt lista så lavt jeg overhode får den for da har jeg en sjanse til å lykkes også. MacLurven er jo kjempeflink og læreville så det er meg det går på. Og  jeg har laget meg noen skjema i tekstbehandlingsprogrammet jeg bruker og skriver inn i etterkant om hva som skjedde.

Jeg har kun trent på hundemøter for det er det som sliter meg mest ut. Jeg fikk et tips fra noen om å KUN trene på en ting om gangen og kun gi godbiter for en og samme ting på hver tur slik at hundene letter skjønner sammenhengen på hvorfor de får godbit og hva de dermed gjør rett.

Jeg sliter jo med fibromyalgi og låsninger i ryggen og da tenkte jeg at jeg skulle gjøre det litt enklere for meg selv. Jeg går nå som regel alltid med magebelte, eller hoftebelte er rettere sagt. Jeg har en Baggen kjørebelte som jo helt klart er beregnet på helt andre aktiviteter enn de jeg bedriver men det funker og da er jeg fornøyd. Jeg kjøpte mitt på Hund som Hobby men de har den sikkert mange andre steder også. Jeg har ikke refleks på min men den ser ganske likt ut.

Det eneste aberet med beltet er at jeg ikke får til å bruke lommene mine så jeg har godbitene i en godbitbag fra Hurtta.

Den kommer som du ser med en karabinkrok på siden som jeg får til å feste på Baggen-belte så jeg har hendene fri! I tillegg har den sitt eget belte som jeg kan bruke litt senere i treningen når jeg ikke trenger bruke kjørebeltet lenger.

Jeg må innrømme at det skjemaet jeg laget meg har hjulpet ENORMT og det å kunne se at kun etter 3 gang oppfører hundene seg bedre og forventer godbiter istedenfor å skulle bort til den andre hunden. (Ozzy og Mira, som er nevnt i skjemaet over er unntaket. De er to terriere som bor like ved oss og mine kan ikke fordra dem og de kan ikke forda mine.. Så jeg forventer ikke stort når vi møter dem og jeg unngår dem når jeg kan.) Jeg var ute med hundene i dag og da vi møtte en hund satte begge to seg og så på meg mens jeg fant i godbiter til dem. MacLurven kikket på den andre hunden men var kjapp til å se på meg igjen. Jeg må bare passe på å ikke gå tom for godis!

Jeg skrev i jula at jeg har bestemt meg for å dra på nok en ekspedisjon, denne gangen til Oppdal. 16 mil fra Trondheim. Den har nå fått navnet Ekspedisjon II og jeg kommer til å legge ut diverse angående den under Ekspedisjoner i menyen øverst. Som jeg gjorde før Ekspedisjon I til Røros i juni i fjor.

Vi får selskap på ekspedisjonen vår denne gangen. Ei venninne hadde lyst til å bli med og det får hun og derfor skal vi leie oss ei hytte istedenfor å bo på felles-overnatting-sted. Jeg sendte nettopp en bestilling på leie av hytte på Oppdal til tidligsommeren og håper naturlignok at det går i orden. Jeg så det ble litt trøblete med MacLurven da jeg var på Røros. Bare det å skulle gå ut i bila og hente noe og la han være alene på rommet ga meg nesten angst for at han skulle begynne å bjeffe og forstyrre noen. Nei, ei hytte blir tingen denne gang. Ei «lita» hytte med 2 soverom og hems, bad, kjøkken, stue og vedovn. Hva mer trenger en?

Bildet fikk jeg låne av snille Ellen for de var der sommeren 2012 og det ser jo fantastisk vakkert ut!

Vi kom nettopp inn fra tur og det blåste så kaldt at søstra mi og jeg ikke fikk til å snakke sammen så jeg gikk i mine egne tanker og planla turen. Heldigvis har jeg jo alt fra turen til Røros og trenger kun litt påfyll av noen småting og det eneste jeg trenger kjøpe til Ekspedisjon II er…

En sele til MacLurven som passer under Laika-kløvet. Jeg er forresten litt bekymret over hvor mye gutten min vokser. Jeg synes jeg må utvide båndene på kløvet hver gang vi skal bruke det og jeg får ikke til å utvide noe mer rundt brystkassa hans! Forhåpentligvis kan jeg få solgt denne om jeg må kjøpe ny. Foreløpig passer den jo. Nå bruker jeg halsbånd når han har på seg sela men jeg ønsker å finne ei sele som sitter godt under kløven slik at jeg slipper å bruke halsbånd. Kobbelet henger seg stadig fast i kløvvesken når han slakker av på farten og det gjør meg litt gal.

Siden det er båndtvang i tiden vi skal på tur skal Mac være i bånd og derfor skal jeg kjøpe meg en ny langline til Oppdalsturen. Da jeg var på Røros var langlina laget av gummi og var ganske tung.

I tillegg til sele og line må jeg kjøpe et kart for det har jeg ikke gjort enda. Planleggingen er jo 90% av turen for min del og derfor må jeg kjøpe et kart jeg kan tegne litt på

Det er de tingene jeg trenger til turen, resten er i boks. Ååå, gleder meg!

Forresten har jeg sett på cache-kartet og ser det er noen jeg kan lete etter der også

Solen går ned så tidlig nå om dagen at jeg nesten glemmer å ta bilde! Klokken er 15 nå og solen er nesten forsvunnet bak Søremsåsen. Temperaturmessig sett er det ikke så kaldt ute men det er en issssskald vind som er helt forferdelig!